Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
Digital dermatitt (DD) er en smittsom klauvsjukdom som gir sår i huden i og rundt klauvspalten. I mange land blir DD sett på som en av de største helsemessige utfordringene i storfenæringa, og man ser betydelig påvirkning på både produksjon og dyrevelferd. Sjukdommen sprer seg lettest ved kontakt mellom dyr. Sjukdommen er mest utbredt i løsdriftssystem. I ulik grad er DD på frammarsj i Norge, men sammenlignet med andre land er situasjonen fortsatt mye bedre her – også med hensyn på alvorlighetsgrad. Vi har færre rammede besetninger og færre dyr med DD i rammede besetninger. Lesjonene er også mildere enn man ser i de fleste andre land. Les hele artikkelen fra Buskap 8 i 2024 her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
